Liv og død og sånt....

Synd men sant, monsterkalven var død i dag tidlig ja.
En liten prat med dyrlegen bekreftet at den sannsynligvis hadde fått en sirkulasjonsskade av den tøffe fødselen, tannkjøttet var helt blålilla hele tiden.

Det blir litt sånn surealistisk egentlig, for etterpå var dyrlegen innom og drektighetsundersøkte alle ammekuene. Det var kalv i alle, så nær som 4. Og nå skal jeg og mannen titte på dem og bestemme hvem som skal med slaktebilen på søndag.

Tenk at jeg har fått vasket badet oppe, huset ser ba ut og ungene har fått sunn middag nesten hele uka. Det er ganske godt å begynne å virke igjen, etter 7 mnd helt uten å virke. Hadde jeg bare sluppet å bli så slapp, kvalm og tiltaksløs hele svangerskapet kunne jeg sikket hatt 10 unger. Men når jeg ikke har muligheten til å bli sykmeldt, har 4 å passe på og alt (nesten da) innomhus så er ikke 7 mnd ute av drift noe særlig. Stuegulvet oppe hadde ikke vært vasket siden påske ca. Men nå er ting så på stell at i dag skal vi ha pølser til middag, bare for å opprettholde balansen.

Så skal apekattene være med i fjøset. Det er godt kua e vant at de er med, der de henger opp ned i rørsystemet og  klatrer og klyver blandt ku og kalv. 05 var med pappa å kjørte bort den døde kalven, han tar slikt på strak arm, og kunne fortelle meg at kalven var død og kald, mens 02 kommer til å bli fryktelig lei seg. 09 derimot ville vel helst ha prøvd å plukke den fahverandre, for å se hvordan den så ut inni.

Dagens mål er å få sett Norge Rundt sammen. Det err sikkert 1 år siden sist. Så får vi se om det holder da..
Farmor har invitert på kveldsmat.