Du sitter der, 10 har nettopp sovnet, fryseskapet er tømt og står til avising og du reiser deg for å begynne å rydde. Da ringer telefonen. Barnehagen står det i displayet. Livet passerer i revy og innen du får tatt telefonen står alle mulige scenarier for deg. Magen h ar frosset til is og svettet bryter ut på kroppen på de 3 sekundene styrer bruker på å fortelle deg at 05 har slått seg, mye, men at det går bra og øyet er ikke skadet, men han vil ikke la seg trøste og vil ha mamma. Og mamma kommer, så fort bilen er i stand til å kjøre, må bare organisere 10 som sover først. Farmor får babycallen. Noen tårer qav medfølelse i bilen, så ikke de skal komme i barnehagen, tårene altså. Og det var greit, for det som møter meg der er ikke pent. En skamslått 05 som tydelig har veldig vondt. 05 og 09 pakkes inn i bilen og en rask avveiing sier at vi reiser ned på legekontoret. Der vaskes såret og plastres og legen sjekker at det ikke er brudd. En kjempe is og en lakerisstang senere er vi på vei hjem.
Tapre gutten!
MIddagen blir spagetti og den lovede kakaoen serveres.
Og spilletid på playhousdisney er i boks.
Heldigvis ingen kvalme og formen er ok. Litt paracet til kvelds, så sovnet han fint.
09 syntes det var for ille at det bare var 05 som hadde kul, og stupte av leke traktoren for å mache broren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar